Lepper kan smile, munnen kan le,
men sorgen i hjerte kan ingen se.
Når munnen er stille og leppene tier,
da er det utrolig hva øynene sier.
søndag 7. juni 2009
torsdag 28. mai 2009
Nå nærmer det seg bursdagen min. Hvor jeg skal fylle 18år og endelig bli myndig. Det er i slike dager man kjenner savnet sterkest. Du ønkser at de som er nær deg skal være samlet for å feire. Når noen av dem er gått bort,kommer tanken om at man øsker at dem skal være der.
Jeg savner bestefar mye.
Bilde er tatt i vinter 2009. Jeg har laget ei hjerte lykt til han, for å vise han hvor mye han har betydd.
onsdag 27. mai 2009
Til vi ses igjen.
Du ga oss alt du bar da du forsvant
Nå må vi ta din sorg i pant
Skjønnhet veier ingenting
For deg så ble det tungt
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Du bare en hem`lighet
Ingen kunne se
Nå er det for sent
Å gjøre noe med
Tida veier ingenting
For deg så ble det tungt
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Igjen
Motgang er for medgangs skyld
Og medgang gir oss mot
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Igjen
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Igjen
Dennan sangen får mæ t å tenk på livet:)
Nå må vi ta din sorg i pant
Skjønnhet veier ingenting
For deg så ble det tungt
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Du bare en hem`lighet
Ingen kunne se
Nå er det for sent
Å gjøre noe med
Tida veier ingenting
For deg så ble det tungt
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Igjen
Motgang er for medgangs skyld
Og medgang gir oss mot
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Igjen
Det er håp, til du gir opp
Da er det tapt
Det er kjærlighet
Som aldri dør
Når den først er skapt
Til vi sees igjen min venn
Igjen
Dennan sangen får mæ t å tenk på livet:)
søndag 24. mai 2009
Ekte kjærlighet
Det er en som er der,
holder rundt deg når du trenger den,
du kan vere deg selv,
liker deg får den du er, å ikke for hvordan du ser ut.
Du gjør alt for å vera med denne personen,
det kribler i magen når du ser han,
uansett va han gjør vill du alltid elske han like mye.
Ekte kjærlighet vokser ikke på trær,
en dag vill du møte den rette,
bare ikke gi opp på kjærligheten
holder rundt deg når du trenger den,
du kan vere deg selv,
liker deg får den du er, å ikke for hvordan du ser ut.
Du gjør alt for å vera med denne personen,
det kribler i magen når du ser han,
uansett va han gjør vill du alltid elske han like mye.
Ekte kjærlighet vokser ikke på trær,
en dag vill du møte den rette,
bare ikke gi opp på kjærligheten
Pen og trist tekst
Dette er en tekst som får oss til å tenke veldig mye.
Jeg dro på en mamma, jeg husket hva du sa.Du sa jeg ikke skulle drikke, så jeg drakk cola og var glad. Jeg følte meg litt stolt da mamma, sånn du sa jeg ville gjøre. De andre sa jeg skulle, men du advarte meg om å drikke og kjøre.
Jeg hvet jeg gjorde det rette mamma, jeg hvet at du har alltid rett. Nå er festen endelig over, og folk kjører ut og vekk. Når jeg setter meg i bilen mamma, visste jeg at jeg ville komme hjem hel. Fordi du oppdro meg sånn du kjære mamma, så annsvarsfull og søt.
Jeg startet og kjørte mamma, jeg kjørte ut på en vei. Den andre bilen så meg ikke, han kjørte rett på meg. Jeg lå der helt bortevekk mamma, mrn jrg hørtr rn msnn skrek. Den andre sjoføren er full, det er jeg som måtte lide for andres lek.
Jeg ligger her å dør mamma, skulle ønske du kom snart. Hvorfor skjer dette med meg mamma? Dette er bare veldig rart. Det er blod over alt rundt meg mamma, blodet kommer fra meg. Jeg dør om kort tid sier legene, mamma, jeg vil ikke dra fra deg.
Jeg vil bare fortelle deg mamma, ikke gi meg skylda. Det er en annen mamma, det var ikke jeg som var på fylla. Han var antageligvis på samme fest som meg. Eneste forskjellen er at han har drukket og ikke jeg.
Hvorfor drikker folk mamma? Det kan ødelegge et helt liv. Jeg føler mye smerte nå, det stikker som er skarp kniv. Han som kjørte på meg mamma, han er oppe å går. Jeg liggger her med smerte og dør,, med kroppen min full av sår.
Fortell broren min at jeg gråt da mamma, vær sterk, det må du huske og si. Når jeg kommer til himmelen husk å skrive "pappas lille jente" på graven min. Husk at noen må forteklle han, at han ikke må drikke og kjøre. Jeg kunne vært i livet nå, men det er ikke mer å gjøre.
Pusten miun er kortere nå, mamma. Jeg blir redd. Ikke være så lei deg mamma, det er ikke din feil det som har hendt nå. Jeg har et siste spørsmål mamma, før jeg reiser og må si adjø. Jeg kjørte ikke når jeg har drukket, men hvorfor er det jeg som må dø?
Jeg dro på en mamma, jeg husket hva du sa.Du sa jeg ikke skulle drikke, så jeg drakk cola og var glad. Jeg følte meg litt stolt da mamma, sånn du sa jeg ville gjøre. De andre sa jeg skulle, men du advarte meg om å drikke og kjøre.
Jeg hvet jeg gjorde det rette mamma, jeg hvet at du har alltid rett. Nå er festen endelig over, og folk kjører ut og vekk. Når jeg setter meg i bilen mamma, visste jeg at jeg ville komme hjem hel. Fordi du oppdro meg sånn du kjære mamma, så annsvarsfull og søt.
Jeg startet og kjørte mamma, jeg kjørte ut på en vei. Den andre bilen så meg ikke, han kjørte rett på meg. Jeg lå der helt bortevekk mamma, mrn jrg hørtr rn msnn skrek. Den andre sjoføren er full, det er jeg som måtte lide for andres lek.
Jeg ligger her å dør mamma, skulle ønske du kom snart. Hvorfor skjer dette med meg mamma? Dette er bare veldig rart. Det er blod over alt rundt meg mamma, blodet kommer fra meg. Jeg dør om kort tid sier legene, mamma, jeg vil ikke dra fra deg.
Jeg vil bare fortelle deg mamma, ikke gi meg skylda. Det er en annen mamma, det var ikke jeg som var på fylla. Han var antageligvis på samme fest som meg. Eneste forskjellen er at han har drukket og ikke jeg.
Hvorfor drikker folk mamma? Det kan ødelegge et helt liv. Jeg føler mye smerte nå, det stikker som er skarp kniv. Han som kjørte på meg mamma, han er oppe å går. Jeg liggger her med smerte og dør,, med kroppen min full av sår.
Fortell broren min at jeg gråt da mamma, vær sterk, det må du huske og si. Når jeg kommer til himmelen husk å skrive "pappas lille jente" på graven min. Husk at noen må forteklle han, at han ikke må drikke og kjøre. Jeg kunne vært i livet nå, men det er ikke mer å gjøre.
Pusten miun er kortere nå, mamma. Jeg blir redd. Ikke være så lei deg mamma, det er ikke din feil det som har hendt nå. Jeg har et siste spørsmål mamma, før jeg reiser og må si adjø. Jeg kjørte ikke når jeg har drukket, men hvorfor er det jeg som må dø?
Tåren
Feller en tåre i stillhet.
kjenne den sakte renne,
nedover mitt skinn.
Tåren får selvskap, selskap
mot haken.
Haken utgjør et fossefall,
mange år siden sist.
Har spart opp mange tårer
i en voksen alder.
Verst er de tårene man feller
for å ha såret noen man er
gla i ...
<3
kjenne den sakte renne,
nedover mitt skinn.
Tåren får selvskap, selskap
mot haken.
Haken utgjør et fossefall,
mange år siden sist.
Har spart opp mange tårer
i en voksen alder.
Verst er de tårene man feller
for å ha såret noen man er
gla i ...
<3
mandag 18. mai 2009
mandag 11. mai 2009
Finn Kalvik
Finn Kalvik En tur rundt i byen
Han rusler rundt på torget med ryggen tynget ned av sorger.
Går sin daglige runde blant aviser og skrot.
Stolthet finnes ikke lenger i det fortapte blikket.
Han ignoreres av alle, og har mistet all mot.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Og kanskje har du sett henne som alltid går alene.
Med stritt og skittent hår, og med fillete klær.
Hun hilser ikke på deg verken i solskinn eller gråvær.
Går rundt med en gammel bag, og alt hun eier har hun der.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Og hver kveld klokka elleve sitter en gammel mann og skjelver.
På nattkafeen og drikker sin kalde te.
Sitter og ser på verden fra sin faste plass i hjørne.
Han har ingen venner, men gir ikke opp for det.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Det står en mann og venter uten for kriksseilerenssenter.
Lever på gamle minner, fra den gang han var helt.
Desembervinnen nynner trist mens dagslyset forsvinner.
Og skjult blir han som kun fikk takk og farvel.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Han rusler rundt på torget med ryggen tynget ned av sorger.
Går sin daglige runde blant aviser og skrot.
Stolthet finnes ikke lenger i det fortapte blikket.
Han ignoreres av alle, og har mistet all mot.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Og kanskje har du sett henne som alltid går alene.
Med stritt og skittent hår, og med fillete klær.
Hun hilser ikke på deg verken i solskinn eller gråvær.
Går rundt med en gammel bag, og alt hun eier har hun der.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Og hver kveld klokka elleve sitter en gammel mann og skjelver.
På nattkafeen og drikker sin kalde te.
Sitter og ser på verden fra sin faste plass i hjørne.
Han har ingen venner, men gir ikke opp for det.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Det står en mann og venter uten for kriksseilerenssenter.
Lever på gamle minner, fra den gang han var helt.
Desembervinnen nynner trist mens dagslyset forsvinner.
Og skjult blir han som kun fikk takk og farvel.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
torsdag 7. mai 2009
Kærligheten
Kjærligheten varmer et hjerte.
Hjerte føler både glede og smerte.
Gleden vises, mens smerten gjemmes.
En tid som denne skal aldri glemmes.
Kjærlighet bygger på ærlighet.
Som vi senere kan kalle en skjønnhet.
Sannheten forteller hvor høyt en elsker.
Når kjærligheten er borte, er det noe vil lengte
Hjerte føler både glede og smerte.
Gleden vises, mens smerten gjemmes.
En tid som denne skal aldri glemmes.
Kjærlighet bygger på ærlighet.
Som vi senere kan kalle en skjønnhet.
Sannheten forteller hvor høyt en elsker.
Når kjærligheten er borte, er det noe vil lengte
tirsdag 5. mai 2009

Dette laget jeg kort tid etter bestefaren min døde. Han døde fra oss 15.12.07. Begravelsen fant sted 20.12.07. Altså 4 dager før julaften. Det va ei vanskelig tid. Men tiden har godt og vi har lært oss å se på de gode minner.
Skrevet til far når han egentlig ska fyll 78 år i år:
21 juli skulle han ha fyllt 78 år.
Nå er den dagen vi ønsker at du skul ha vært blant oss.
Den dagen du skulle fyllt dine nydelige 78 år.
En dag hvor vi skulle hylle deg så masse.
Vi alle skulle fått lov å vise deg hva du betyr før oss.
I stede for blir denne dagen en minne dag om deg.
Vi tenker over hva du gjorde og var for oss.
Lete fram minner fra den tiden du var blandt oss.
Du far var en unik mann.
Ga ingen tegn på svakhet og smerte.
Du var bestandig så blid og fornøyd.
Dager hvor sola skinte og det var ferk fisk å lukte,
gjorde deg så glad.
Det store høydepunktet i uken var når elten
barn, barnebarn og oldebarn kom på besøk.
Du elsket barn og ble aldri for gammel for å leke
sammen med oss.
Jeg minner deg far, at du var en sterk mann,
Bestandig glad.
En mann som aldri var redd.
Du var mange ganger sliten,
men sa ingenting.
DU ville ikke at din kone og
dine barn skulle beskymre seg over deg.
Du klarte deg bestandig
Vi savner deg.
Vi gråter ved din grav.
Den eneste trøst er at du har det bra.
Å vi har minner gjemt.
Du va en god bestefar:*
Savner de gode klemmen:'(
Selv om det snart er 2 år siden, føles det veldig vanskelig å skrive slik om bestefaren min. Men det er min måte å tenke på minner. Minner som jeg har om bestefar. Tror aldri at jeg kan tenke på bestefar uten å få en vondt klomp i halsen. Han døde så fort. Ingen trodde på at bestefar skulle forlate oss så brått. Dagen før vi fikk vite at han hadde kreft var han ute og gjorde som han alltid bruker. Jobber og jobber. Ingenting fortalte oss at han va sjuk og led av denne sykdommer. Han var så sterk. Dagene før han døde var tunge og lange. Jeg gikk på skolen og var redd for å se på mobilen min. Hver gang jeg så at jeg hadde fått meldig var jeg redd. Jeg viste hva som kunne stå i den meldingen. Men den meldingen kom aldri. Det var heller noen som ringte mamma midt på lørdagsnatta. Jeg viste hva det var. Han hadde forlatt oss. Det var en tung beskjed.
tirsdag 21. april 2009
tirsdag 31. mars 2009
Du har en plass i hjerte mitt,
en plass fylt av både glede og smerte.
Den delen kan du aldri ta fra meg,
heller ikke om noen andre skulle få deg.
Deg kommer jeg aldri å glemme,
i mitt hjerte skal jeg deg gjemme
i et hemmelig sted du alltid fins,
for du er et menneske jeg alltid vil minnes,
tro det eller ei, for jeg vil alltid elske deg.
en plass fylt av både glede og smerte.
Den delen kan du aldri ta fra meg,
heller ikke om noen andre skulle få deg.
Deg kommer jeg aldri å glemme,
i mitt hjerte skal jeg deg gjemme
i et hemmelig sted du alltid fins,
for du er et menneske jeg alltid vil minnes,
tro det eller ei, for jeg vil alltid elske deg.
Du spurte meg om jeg liker deg,
og jeg svarte NEI.
Du spurte meg om jeg synes du er fin,
og jeg svarte NEI.
Du spurte meg om jeg hadde deg i hjerte,
og jeg svarte NEI.
Du spurte meg om jeg ville gråte vis du gikk din vei,
og jeg svarte NEI.
Du snudde deg og gikk.
Jeg tok deg i Armen å sa:
Jeg liker deg ikke,
jeg elsker deg.
Du er ikke fin,
du er nydelig.
Du er ikke i hjerte mitt,
du er hjerte mitt.
Og jeg ville ikke gråte vis du gikk din vei,
jeg ville dødd.
og jeg svarte NEI.
Du spurte meg om jeg synes du er fin,
og jeg svarte NEI.
Du spurte meg om jeg hadde deg i hjerte,
og jeg svarte NEI.
Du spurte meg om jeg ville gråte vis du gikk din vei,
og jeg svarte NEI.
Du snudde deg og gikk.
Jeg tok deg i Armen å sa:
Jeg liker deg ikke,
jeg elsker deg.
Du er ikke fin,
du er nydelig.
Du er ikke i hjerte mitt,
du er hjerte mitt.
Og jeg ville ikke gråte vis du gikk din vei,
jeg ville dødd.
torsdag 19. mars 2009
Følelsen av glede
Dagen i dag var kjæmpe koselig. Selv om jeg hadde langdag i dag, fikk venner dagen min til å stråle. Jeg er på tur til å bli den samme gamle Maiken. For dem som ikke kjenner meg, så bruker jeg gå rundt med et stort smil rundt munnen og være glad, i steden for sur og neffør som jeg har vært de siste måneden. Jeg har lært å takle de tingene som en gang gjorde meg sint, sur og skuffer. Lar ikke slike ting gå inn på meg, slik som de har gjort før. Jeg har savnet å være den blide jenta som alle de som kjente meg i alle fall viste at jeg var. Synes ikke det har vært så særlig kult å gå rundt og være deppet vær dag. Dettan har gådd ut over lekser, skoler og de flotte frimenuttene sammen med mine kjære søte venner. De har hjulpet meg mye på vei til å bli den jenta som jeg var for noen måneder siden.
I studen satt jeg sammen med Anders og Einar. Vi snakket mye sammen, for det var ikke en helt vanlig studie time. Datalærlingene kom opp for å hjelpe oss til å instalere skrivere og ordnett på pcene til hver enkelt elev som ikke hadde dette. Min kjære venn Einar hjalp meg:) Selv om Peder sa til meg i dag når x'n min kom inn i klasse rommet: "Maiken der er jo x kjæresten din" høyt i klasserommet, fikk ikke dette ødelege den fine dagen min. Jeg bare så på han og fortsatte der jeg ble avbrutt. Peder er unnskyldt. Det er ikke alle dager at han er oppdatert i alt som hender rundt om kring han om dagene. Kristin så søt som hun var, satt og rettet norsk teksten til Anders samtidig som hun fikk hjelp hos Mjuker (Andre). Hun leste også noen setninger som Anders hadde skrevet og det var ei typisk blogginnlegg setning. Det var aldri punktum på den linjen. Vi flirte nu litt og Anders syntes til slutt at dette var bare til å flire av.
I tillegg til at jeg er på tur og bli den samme gamle og glade jenta som jeg en gang i livet var, er jeg blitt forelsket. Å denne gangen mener jeg det. Han er en person jeg trives og være sammen med. Samtidig som jeg føler at jeg kjenner han kjæmpe godt. Den følelsen av å være forelsket er bare fantastisk. Når jeg får øyenkontakt med denne personen, føles det kjæmpe godt. Samtidig når jeg snakker med denne personen går praten så lett. Han er bare en så flott og søt gutt. Mine venner veit hvem denne personen er. Og jeg trur at de synes at det er bare koselig at jeg er forelsket i han.
I matte timen i dagen hadde vi det kjempe trivelig. Vi gikk over de to punktene i matten vi skulle jobbe med. Å det ene punktet het matematiske uttrykk for mønster og spill. Det gikk ialle fall ut på at til slutt skulle vi se et mønster. Jeg følte rett og slett at dette var en test på tolmodigheten til hver enkelt elev. Litt vanskelig å forklare hva vi gjorde. Men i alle fall var det forskjellige "vanskelighetsgrader". Og jeg klarte ikke den letteste (dere som veit hva jeg skriver om, det å flytte fire av stenen). Det skulle ikke være mulig. Alle i klassen hadde klart det uten meg. Når jeg ikke får slike ting til, mister jeg rett og slett tolmodigheten min. Så jeg gav rett og slett opp. Jeg satt med armene i kors og så ned i pulten. Plutselig hører jeg Baard (mattelæreren min) si: "får du ikke dette til". Jeg ser forsiktig opp på han og sier: "Neij æg får ikke den lette til heller". Da satte han seg på en stol rett ovenfor meg og viste meg. Huff, det var jo enkelt. Huff huff, men som sagt æg har dårlig tolmodigheit. Hehe, Johanne fant også noe som hun kunne mobbe meg for. Når jeg skulle syve stene ned i posen som Baard holde på den av pulten min, dyttet jeg en og en, for jeg så for meg at alle ble å dette i gulvet. Da sier Johanne: "Kor førsektig du hva". Å så flir ho bære:)
Nå sitter jeg og slapper av etter jeg har sotte en del med lekser etter jeg kom søkk våt hjem. Etter et grusomt snyvær. Sitter i sofaen i stua med te lys i sofabordet og tenker:) Når jeg tente et av te lysene brant jeg den lengste negelen jeg hadde:( Litt trist da, men samtidig litt komisk, for d luktet veldig svidd. Hehe:)
Jeg føler meg lykkelig.
I studen satt jeg sammen med Anders og Einar. Vi snakket mye sammen, for det var ikke en helt vanlig studie time. Datalærlingene kom opp for å hjelpe oss til å instalere skrivere og ordnett på pcene til hver enkelt elev som ikke hadde dette. Min kjære venn Einar hjalp meg:) Selv om Peder sa til meg i dag når x'n min kom inn i klasse rommet: "Maiken der er jo x kjæresten din" høyt i klasserommet, fikk ikke dette ødelege den fine dagen min. Jeg bare så på han og fortsatte der jeg ble avbrutt. Peder er unnskyldt. Det er ikke alle dager at han er oppdatert i alt som hender rundt om kring han om dagene. Kristin så søt som hun var, satt og rettet norsk teksten til Anders samtidig som hun fikk hjelp hos Mjuker (Andre). Hun leste også noen setninger som Anders hadde skrevet og det var ei typisk blogginnlegg setning. Det var aldri punktum på den linjen. Vi flirte nu litt og Anders syntes til slutt at dette var bare til å flire av.
I tillegg til at jeg er på tur og bli den samme gamle og glade jenta som jeg en gang i livet var, er jeg blitt forelsket. Å denne gangen mener jeg det. Han er en person jeg trives og være sammen med. Samtidig som jeg føler at jeg kjenner han kjæmpe godt. Den følelsen av å være forelsket er bare fantastisk. Når jeg får øyenkontakt med denne personen, føles det kjæmpe godt. Samtidig når jeg snakker med denne personen går praten så lett. Han er bare en så flott og søt gutt. Mine venner veit hvem denne personen er. Og jeg trur at de synes at det er bare koselig at jeg er forelsket i han.
I matte timen i dagen hadde vi det kjempe trivelig. Vi gikk over de to punktene i matten vi skulle jobbe med. Å det ene punktet het matematiske uttrykk for mønster og spill. Det gikk ialle fall ut på at til slutt skulle vi se et mønster. Jeg følte rett og slett at dette var en test på tolmodigheten til hver enkelt elev. Litt vanskelig å forklare hva vi gjorde. Men i alle fall var det forskjellige "vanskelighetsgrader". Og jeg klarte ikke den letteste (dere som veit hva jeg skriver om, det å flytte fire av stenen). Det skulle ikke være mulig. Alle i klassen hadde klart det uten meg. Når jeg ikke får slike ting til, mister jeg rett og slett tolmodigheten min. Så jeg gav rett og slett opp. Jeg satt med armene i kors og så ned i pulten. Plutselig hører jeg Baard (mattelæreren min) si: "får du ikke dette til". Jeg ser forsiktig opp på han og sier: "Neij æg får ikke den lette til heller". Da satte han seg på en stol rett ovenfor meg og viste meg. Huff, det var jo enkelt. Huff huff, men som sagt æg har dårlig tolmodigheit. Hehe, Johanne fant også noe som hun kunne mobbe meg for. Når jeg skulle syve stene ned i posen som Baard holde på den av pulten min, dyttet jeg en og en, for jeg så for meg at alle ble å dette i gulvet. Da sier Johanne: "Kor førsektig du hva". Å så flir ho bære:)
Nå sitter jeg og slapper av etter jeg har sotte en del med lekser etter jeg kom søkk våt hjem. Etter et grusomt snyvær. Sitter i sofaen i stua med te lys i sofabordet og tenker:) Når jeg tente et av te lysene brant jeg den lengste negelen jeg hadde:( Litt trist da, men samtidig litt komisk, for d luktet veldig svidd. Hehe:)
Jeg føler meg lykkelig.
torsdag 5. mars 2009
Venner
Ingen venner,
ingen liv.
Hjerte brenner,
med mye tvil.
Noen venner trenger alle.
En venn i alle fall.
Alle trenger kjærlighet,
vis nå litt vennlighet.
Et godt vennskap,
er bedre en ingen.
Beskytter mot ondskap,
uansett hvilken.
Maiken Anno 2003

Tvillingen min
Dette diktet skrev jeg til min tvilling i 2005
Merethe
Jeg er gla i deg.
Vil aldri gå fra deg.
For du er bare en
og en annen kan du ikke bli.
Du er den beste
av alle de jeg kjenner.
Å håper at vi
vi kan være glade sammen
Mange ganger er det tungt
å både godta og si unnskyld.
Men jeg er gla i deg fordi om.
Merethe.

Hvorfor har man fått et liv?
Har du noen gang tenkt over
hvorfor du har fått et liv?
Det er fordi du skal se alt
got i menneskene rundt deg.
Og det har jeg akkurat sett i DEG
Du er et utrulig flott menneske:)
Maiken Nydal Anno 2007
tirsdag 3. mars 2009
Ny dag
En ny og ubrukt dag i gave har du fått.
Så ikke glem å smile om været er litt grått.
Bruk dagen til å spred litt solskinn rundt deg selv,
bruk dagen til å glede, fra morgen å til kveld.
Vårt liv består av dager, regn aldri ut i år.
At tiden hastig jager, du best til slutt førstår.
Så favn hver dag med glede, vær ikke sur min venn.
Vår tid er kort her nede, vi får den ei igjen .. ...
Engel
Jeg sitter i fanget til en vakker engel,
en engel som bryr seg om meg.
Hun gir meg styrke til og takle livet,
ved og lytte til alt jeg har på mitt hjerte.
Der andre gir meg sympati,
gir hun meg mot til og gå videre.
Hun kommer med mange gode råd.
Denne englen sier hun har tro på meg.
Jeg kan verken se eller høre henne,
alikevell vet jeg hun er vakker.
Personligheten hennes er varm og god.
Personligheten hennes er varm og god.
Jeg takker gud som avså meg sin beste engel.
mandag 2. mars 2009
Å være sterk

Å være sterk er ikke
- å løpe lengst
- å hoppe lengst
eller løfte tunst.
Å være sterk er ikke
- alltid å vinne
- alltid å ha rett
eller alltid å vite best.
Å være sterk er å
- se lyset når det er som mørkest
- sloss for noe man tror på
Selv om man ikke har flere krefter igjen.
- se sannheten i øynene selv om den er hard.
Hva er en venn?

En venn er en person du vil ta
det beste hos og plassere i ditt eget liv.
En venn er en person du vil gå den ekstra milen
for fordi du ikke ville være alene.
En venn er en person som kjenner deg
meget godt og likevel ikke oppgir deg.
En venn er en person som ikke dytter deg
videre før du kan stå på beina igjen.
En venn er en person du låner en skulder
til fordi det er din tur neste gang.
En venn er en person som krydrer
tilværelsen slik at hverdagen blir spiselig.
Menget rik
Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv?
Kan du skimte nye vårer gjennom høstens visne løv?
Kan du tilgi dem som smiler sårt når alt går deg i mot
og som skyter hånens piler i din såre hjerterot?
Kan du tilgi sorg og smerte, urettferdighet og svik?
Uten bitterhet i hjertet, er du meget, meget RIK..
Kjærlighet
Kjærlighet forsvinner og kjærlighet består.
Noen er ekte og andre forgår.
Noen gir glede og andre gir tårer,
men faren er alltid at kjærlighet sårer.
Men vennskap som dyrkes og tillit som vernes,
det er en støtte som aldri fjernes.
Ta vare på dem som gir trygghet og glede,
da har du venner som for deg er tilstede....

En venn
Noen å strekk handa til når problemene blir tunge.
Noen å holde hodet mot når en er trøtt.
Noen å gråte hos når en er maktesløs.
Noen å smile hos når en er glad.
Noen å spøke med når alvoret ligger på lur.
Noen å le hos når gleden flyter over.
Noen å stryke over håret fordi en bryr seg om vedkommende,
Noen å holde i handa fordi en trenger det.
Noen å være god mot fordi man er glad i hverander.
En venn, er en virkelig venn,det er det mest dyrebare på jord.

Abonner på:
Innlegg (Atom)



