Finn Kalvik En tur rundt i byen
Han rusler rundt på torget med ryggen tynget ned av sorger.
Går sin daglige runde blant aviser og skrot.
Stolthet finnes ikke lenger i det fortapte blikket.
Han ignoreres av alle, og har mistet all mot.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Og kanskje har du sett henne som alltid går alene.
Med stritt og skittent hår, og med fillete klær.
Hun hilser ikke på deg verken i solskinn eller gråvær.
Går rundt med en gammel bag, og alt hun eier har hun der.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Og hver kveld klokka elleve sitter en gammel mann og skjelver.
På nattkafeen og drikker sin kalde te.
Sitter og ser på verden fra sin faste plass i hjørne.
Han har ingen venner, men gir ikke opp for det.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.
Det står en mann og venter uten for kriksseilerenssenter.
Lever på gamle minner, fra den gang han var helt.
Desembervinnen nynner trist mens dagslyset forsvinner.
Og skjult blir han som kun fikk takk og farvel.
Så fortell ikke meg at du er ensom.
Å at solskinn aldri når frem til deg.
Kom å ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen.
Så vil du snart forstå at du ta fullstendig feil.