Dagen i dag var kjæmpe koselig. Selv om jeg hadde langdag i dag, fikk venner dagen min til å stråle. Jeg er på tur til å bli den samme gamle Maiken. For dem som ikke kjenner meg, så bruker jeg gå rundt med et stort smil rundt munnen og være glad, i steden for sur og neffør som jeg har vært de siste måneden. Jeg har lært å takle de tingene som en gang gjorde meg sint, sur og skuffer. Lar ikke slike ting gå inn på meg, slik som de har gjort før. Jeg har savnet å være den blide jenta som alle de som kjente meg i alle fall viste at jeg var. Synes ikke det har vært så særlig kult å gå rundt og være deppet vær dag. Dettan har gådd ut over lekser, skoler og de flotte frimenuttene sammen med mine kjære søte venner. De har hjulpet meg mye på vei til å bli den jenta som jeg var for noen måneder siden.
I studen satt jeg sammen med Anders og Einar. Vi snakket mye sammen, for det var ikke en helt vanlig studie time. Datalærlingene kom opp for å hjelpe oss til å instalere skrivere og ordnett på pcene til hver enkelt elev som ikke hadde dette. Min kjære venn Einar hjalp meg:) Selv om Peder sa til meg i dag når x'n min kom inn i klasse rommet: "Maiken der er jo x kjæresten din" høyt i klasserommet, fikk ikke dette ødelege den fine dagen min. Jeg bare så på han og fortsatte der jeg ble avbrutt. Peder er unnskyldt. Det er ikke alle dager at han er oppdatert i alt som hender rundt om kring han om dagene. Kristin så søt som hun var, satt og rettet norsk teksten til Anders samtidig som hun fikk hjelp hos Mjuker (Andre). Hun leste også noen setninger som Anders hadde skrevet og det var ei typisk blogginnlegg setning. Det var aldri punktum på den linjen. Vi flirte nu litt og Anders syntes til slutt at dette var bare til å flire av.
I tillegg til at jeg er på tur og bli den samme gamle og glade jenta som jeg en gang i livet var, er jeg blitt forelsket. Å denne gangen mener jeg det. Han er en person jeg trives og være sammen med. Samtidig som jeg føler at jeg kjenner han kjæmpe godt. Den følelsen av å være forelsket er bare fantastisk. Når jeg får øyenkontakt med denne personen, føles det kjæmpe godt. Samtidig når jeg snakker med denne personen går praten så lett. Han er bare en så flott og søt gutt. Mine venner veit hvem denne personen er. Og jeg trur at de synes at det er bare koselig at jeg er forelsket i han.
I matte timen i dagen hadde vi det kjempe trivelig. Vi gikk over de to punktene i matten vi skulle jobbe med. Å det ene punktet het matematiske uttrykk for mønster og spill. Det gikk ialle fall ut på at til slutt skulle vi se et mønster. Jeg følte rett og slett at dette var en test på tolmodigheten til hver enkelt elev. Litt vanskelig å forklare hva vi gjorde. Men i alle fall var det forskjellige "vanskelighetsgrader". Og jeg klarte ikke den letteste (dere som veit hva jeg skriver om, det å flytte fire av stenen). Det skulle ikke være mulig. Alle i klassen hadde klart det uten meg. Når jeg ikke får slike ting til, mister jeg rett og slett tolmodigheten min. Så jeg gav rett og slett opp. Jeg satt med armene i kors og så ned i pulten. Plutselig hører jeg Baard (mattelæreren min) si: "får du ikke dette til". Jeg ser forsiktig opp på han og sier: "Neij æg får ikke den lette til heller". Da satte han seg på en stol rett ovenfor meg og viste meg. Huff, det var jo enkelt. Huff huff, men som sagt æg har dårlig tolmodigheit. Hehe, Johanne fant også noe som hun kunne mobbe meg for. Når jeg skulle syve stene ned i posen som Baard holde på den av pulten min, dyttet jeg en og en, for jeg så for meg at alle ble å dette i gulvet. Da sier Johanne: "Kor førsektig du hva". Å så flir ho bære:)
Nå sitter jeg og slapper av etter jeg har sotte en del med lekser etter jeg kom søkk våt hjem. Etter et grusomt snyvær. Sitter i sofaen i stua med te lys i sofabordet og tenker:) Når jeg tente et av te lysene brant jeg den lengste negelen jeg hadde:( Litt trist da, men samtidig litt komisk, for d luktet veldig svidd. Hehe:)
Jeg føler meg lykkelig.
